S/Y Marthine

En norskbygget Hartley Fijian 43 i ferrosement

Marthine er ikke bare båten jeg skal reise med. Hun er hjemmet jeg bor i, prosjektet jeg står i, og en ganske stor del av grunnen til at hele denne planen i det hele tatt finnes.

Båten i prosjektet

Marthine ble påbegynt i 1979 av Oddvar Juel Mathisen og Reidar Juel Mathisen etter at de bestilte tegninger til en Fijian 43 fra Hartley på New Zealand. Det gjør henne både til en personlig historie og til en del av en større tradisjon av store, selvbygde langturseilere i ferrosement.

Marthine er en Hartley Fijian 43, altså en tung, romslig og havgående båttype laget for langtur og liv om bord. Jeg kjøpte henne i november 2025 av Reidar Juel Mathisen, som var med på å bygge henne fra starten av. Det gjør noe med hvordan båten kjennes. Dette er ikke bare et kjøp. Det er mer som å ta over noe som allerede har levd et langt liv og prøve å føre det videre på en ordentlig måte.

Båttype Hartley Fijian 43

Opprinnelse Hartley, New Zealand

Byggherrer Oddvar Juel Mathisen og Reidar Juel Mathisen

Byggestart 1979

Konstruksjon Ferrosement over stålskjelett og netting

Lengde 43 fot 3 tommer / 13,2 m

Bredde 12 fot 8 tommer / ca. 3,86 m

Deplasement Ca. 17 tonn

Mast Ny aluminiumsmast montert i 2011

Propell Brunton Autoprop montert i 2016

Rolle Hjem, arbeidsplass og farkost for en flerårig ferd

Historie og bygging

Marthine ble bygget fra Fijian 43-tegninger bestilt i oktober 1979. Ifølge historikken startet byggingen med spanteverk og 8 mm rundjern, før skroget fikk fire lag netting på utsiden og fire på innsiden før støping. Det plasserer båten ganske rett inn i den klassiske ferrosementtradisjonen.

Hva slags båt dette egentlig er

Hartley Fijian 43 er ikke en lett og hissig båt laget for å imponere med fartstall. Dette er en stor, rolig og kapabel langturbåt med volum, lasteevne og ganske mye bobåtkvalitet. Det er nettopp derfor hun gir mening for meg. Jeg trenger ikke en racer. Jeg trenger en båt som tåler å være både hjem og farkost.

Ferrosement uten myter og rariteter

Ferrosement betyr ikke at båten er en flytende betongkloss. Det er et relativt tynt sementskall armert med stål og flere lag nett. På 1970- og 80-tallet var dette en reell måte å bygge store båter selv på, uten at alt måtte gå via verft og store budsjetter. Marthine er derfor ikke et merkelig sidespor, men et godt eksempel på en egen bygge- og båtkultur.

En båt som faktisk har vært brukt

Det fine med historikken er at den ikke bare handler om bygging, men om bruk. Det finnes spor av tidlige turer i Oslofjorden, værfaste dager på Misingen, slippsetting i Sandefjord, Frankrike-tur i 1988 og senere oppgraderinger som ny aluminiumsmast og Brunton Autoprop. Det gjør båten mer levende. Hun har ikke bare eksistert. Hun har vært ute og gjort jobben.

Å kjøpe seg inn i en historie

Jeg kjøpte ikke bare et skrog og en bunke systemer. Jeg kjøpte meg inn i en historie med tydelige spor av arbeid, stolthet, bruk, slitasje og avbrutte planer. Det gjør også ansvaret litt annerledes. Prosjektet mitt handler ikke bare om å komme meg av gårde, men om å gi en gammel båt en reell ny runde i stedet for bare gode intensjoner.

Utgangspunktet nå

De siste årene før eierskiftet var preget av motorarbeid, dekksarbeid og et alvorlig uhell der en sjøvannsslange hoppet av, slik at motoren ble stående under vann i flere timer. Det betyr at jeg ikke starter fra blanke ark. Jeg starter med en båt som trenger tid, penger, vurderinger og en ganske grundig gjennomgang. Det er litt av utfordringen, og mye av motivasjonen.